Ustsætra

Ustsætra ligger på en liten høyde vest for Orkanger. Man kan ta tre veier opp hit. To av veiene starter ved travbanen, mens den siste begynner på Ustan. Velger du utgangspunktet i travbanen så går det en vei inn ved noen hus på baksiden av travbanen. Her kan man enten gå opp mot Gjølmesli eller følge veien som går rundt kollen. Begge veiene er finne og gå på, men bratte å sykle. Det siste alternativet finner du ved å ta av ved Vollen i retning Ustan. Ved Ustan tar du til  høyre og sykler til vegen gjør en skarp venstresving. Følg svingen nesten rundt og ta inn på jordvegen i svingen. Følg denne og du ender opp på Ustsætra.

Posted from Sor-Trondelag, Norway.

Raudhåmmårn

Omtrent rett opp fra Rømmesbakkan ligger Raudhåmmårn. Det er den store toppen man titter rett opp på når man begynner stigningen opp mot Ulvåshytta. Jeg syklet feil. Hadde egentlig tenkt meg en mye lettere stigning, men endte opp med å sykle opp bak vanntanken ved Simenveien og endte opp med å legge sykkelen på ryggen. I løpet av noen ganske få hundre meter klatrer stien fra rundt 100 høydemeter og opp til litt over 300. Det er en fantastisk utsikt som møter en.
Raudhåmmårn kan man komme til på tre forskjellige måter. Enten ved hjelp av den bratte stien jeg tok. Noe jeg ikke anbefaler med mindre du trener på sykkelbæring. Du kan sykle over kloppene fra skisporet eller du kan komme fra stien som går opp rett nedenfor Rødåsen. De to sistnevnte er definitivt mer behagelige å ta seg frem på.

Posted from Sor-Trondelag, Norway.

En liten stopp

• Lengde: 3,4km
• Underlag: 20% grus, 80% sti/kjerrevei
• Høydeforskjell: 193m
• Beskrivelse: Når du har unnagjort asfalten på vei fra Rema 1000 Orkanger og opp Rømmesbakkan, kommer du til grusvegen som ender ved Ulvåshytta. Man kan selvfølgelig ta stigningen på bred fin grusvei helt til topps, men det finnes noen fine perler på veien. En av dem er Buvikveien. I den første skarpe høyresvingen av grusveien ser du et skilt. Her er det blant annet skiltet til Buvikveien. Sykle opp denne lille stien. Den stiger kraftig først, men kommer om ikke så lenge ut på en godt brukt kjerreveg. Åpningen du står på når du først kommer ut på kjerrevegen har tre alternativer. Du skal ta den vegen som går i nordvestlig retning. Denne har en jevn og fin stigning. Underveis kommer du til en fantastisk utsikt. Det er en bratt skrent ned her, så vær forsiktig. Det er plassert et par benker her. Husk å ta med kamera og eventuelt en liten sjokolade. Utsikten er helt strålende. Veien går videre oppover inni skogen. Etter hvert så blir veien smalere og tilslutt blir det mer sti. Da kommer du til et annet spennende utsiktspunkt. Litt gjemt i trærne og det er så vidt man ser over kronene, men på vårparten så ser man snøen i de fjerne fjellene. Stien går enda mer oppover og så når man det høyeste punktet på løypa. Her blir det en liten bratt skråning og et skilt merket med «Sti» peker ut på ei myr. Følg merkinga og du ender opp på lysløypa. Ta til høyre her. Følg lysløypa og et nytt skilt merket «Sti» peker inn til høyre. Følger du denne stien så treffer du lysløypa igjen (liten snarvei). Så følger du lysløypa og ender på Ulvåshytta. Herfra er mulighetene mange. Enten grusveien ned, over myrene der skisporet går eller opp mot Raudåsen.
• Passer til: Løypa er perfekt for den som vil ha en alternativ klatring til grusveien. Stien er lite teknisk, men litt bratt til tider. Har du begynt å fatte interesse for stisykling så er dette en flott start. Har du med deg den yngre garde så bør de nok være en 10-12 år for å ha gleden av turen opp.

Kart	Høydeprofil

Kart

• Lengde: 14,2km
• Underlag: 50% grus, 50% asfalt
• Høydeforskjell: 231m
• Beskrivelse: På vestsiden av Orkdal ligger mange glemte perler. Ustsæter er en av dem. Jeg starter turen på Momarked nok en gang. Sykler nedover langs Orkla og kommer til Amfi-senteret. Her sykler jeg over broa og bort til travbanen. Herfra er det en godt gjemt veg som snirkler seg oppover langs fjellet. Det er bratt her og grusen er ganske løs. Noen små flater gir litt pause før det fortsetter. Cirka halvveis i den værste klaringen blir du belønnet med en fantastisk utsikt. Når det omsider flater ut treffer du på et par gamle og forfalne stier. Det eneste som avslører at de en gang var mye brukt er skiltene, som er minst like forfalne. Heldigvis fortsetter du bare på grusveien. Denne går etter hvert over i en lett nedoverbakke. Etter ei stund står du på ei gamma seter. Huset tyder på at det en gang var flott her. Rester etter gamle redskaper ligger lent inntil en gammel kjeller. I vestlig retning fortsetter veien. Det er den delen av sletta du står på som er høyest du skal opp mot. Herfra går det en nydelig opparbeidet, men gjengrodd kjerreveg. Etter ei stund så kommer en ned til sivilisasjonen igjen. Når en står på hovedgrusveien så sikter en nedover dalen og etter en rask nedoverbakke står en ved Orkla igjen. Ta til høyre og kryss over elva. Vær forsiktig her med vegen. Ta første avkjøring i rundkjøringa og følg vegen her til du står på Momarked igjen.
• Passer til: Runden passer fint til de som har et par turer i beina. Stigningen er hard, men overkommelig. Du kan nok ta turen med hybridsykkel, men terrengsykkel gjør det enklere. Vegen mot slutten av turen er trafikkert så de aller minste bør nok holdes unna.
• Garmin-aktivitet: http://connect.garmin.com/activity/175003362

Høydeprofil

Energikjeks uten sjokoladetrekket

Nettet flommer over av energibarer, kaker, sukkertøy, gel og mye annet som skal gi økt ytelse over tid. Jeg har puttet rosiner i baklomma og tatt en liten munnfull av disse en gang i blant. Andre ganger har jeg hatt med meg nøtter eller en mørk sjokolade. Så begynte ideene og brygge i hodet. Det må da gå ann å kombinere dette i noe med passe konsistens. Etter å ha søkt litt rundt på nett, fant jeg ut at havre er en god fyllmasse. Sirup er bindende. Smør gir passende mengde fett. Sukker gir en viss stivhet når det tørker. Så en passende fordeling av disse fire som grunndeig passer godt.

Som smak tenkte jeg at rosiner var et godt utgangspunkt. Jeg har alltid likt aprikos, så tørkede aprikoser ble også plukket. Smaken ble litt beisk, så jeg puttet oppi litt vaniljesukker i tillegg.

Over det hele trakk jeg på et lag med mørk sjokolade.

Så oppskriften lød som følger

• 100g smør
• 6ss sukker
• 2ss sirup
• 4dl havre (jeg brukte glutenfri type)
• 2ss maisenamel
• 2 småbokser med rosiner
• 14-20 tørkede aprikoser
• 2 plater mørk kokesjokolade
• 1ts bakepulver
• 2ts vaniljesukker

Energikjeks med sjokoladetrekk

Begynn med å smelte smør og tilsett sirup. La dette stå på plata og bli en jevn blanding. Hakk rosiner og aprikoser til småbiter og bland med havren. Tilsett sukker, maisenamel, bakepulver og vaniljesukker. Til slutt rører du inn smør- og sirup- blandingen. Rør godt sammen. Det blir ei passe klissete masse. Lag to 7cm brede furer ved hjelp av bakepapir på ei steikeplate. Steik det på 180grader i 15 min. Resultatet skal bli en gyldenbrun seig plate. Ta den ut og la den kjøles ned litt. Del opp i passe brede strimler. 4-5cm burde være greit. Så flytter du kjeksene over på et nytt bakepapir/matpapir. Lag litt mellomrom. Varm opp kokesjokoladen på svak varme. Om den skulle finne på å tørke så tilsett et par spiseskjeer melk under veis. Ta en spiseskje og to på hver kjeks og smør godt utover.Bruk gjerne en kniv for å legge på kantene også om du vil gjøre deg flid med kjeksen.

Skitten NeoGuard

Etter at jeg fikk meg stisykkel, har det blitt flere og mer ruskete stier. Gjørmen skvetter avgårde. På bakhjulet har jeg krøpet til korset og satt på en skjerm for å ta den værste delen. På fremhjulet har det vært litt værre å få plass til skjerm. Om jeg hadde fått plass til noen skjerm, hadde jeg nok heller ikke montert den på. De fleste skjermer skramler og rister. Det er lite hennsiktsmessig når man er på full fart ned en skråning.

Det som fungerer veldig bra på sykler med mye vandring foran er å dekke det hullet som blir mellom ramma på demperen og krona. Når du får litt fart så slenges søla av dekket og fremover. Så reduseres hastigheten slik at man tar igjen søla og får masse i ansikt og nedover armer og brystkasse. NeoGuard et et lite tøy/neoprene-stykke som festes i åpningen ved hjelp av borrelås. Som en ser på det første bildet fungerer dette utmerket. Det er mye søle som har havnet der på turen.

Jeg fikk med meg en størrelse for liten i forhold til skjemaet på baksiden av pakken. Det virket til å være lurt på Fox-demperen min.

Kart: Røåsvegen - Raudåsen

• Lengde: 5,4km
• Underlag: 68% grus, 2% asfalt og 30% skogssti
• Høydeforskjell: 276m
• Beskrivelse: Det letteste er å ta bilen (eller sykle om du bor i nærheten) og svinge inn til Orkdal Sykehus. Følg veien forbi sykehuset og følg Røåsvegen til du kjører over ei bru. Når du har kommet over brua, kan du finne deg en passende plass å stoppe langs veien. Den er bred og lite trafikkert, men det bor folk her så ta hennsyn. Gjør klar sykkelen og sykle oppover hovedveien som går der. Denne flater ut og i flaten er det et kryss. Det er den første grusveien til høyre. Veien går over til en bortgjemt gang og sykkelvei. Og ender opp på ei flate. Ta til høyre på flata og sykle bortover til du kommer til et kryss. Her er det en grusvei som går oppover langs en bekk. Følg grusveien til du kommer til ei bru som krysser bekken. Fortsett så over brua og ta første sti/vei til venstre. Denne snirkler seg oppover og du passerer bekken igjen, for så å følge den noen hundre meter forbi et oppstøpt lite fossefall. Så møter stien en vei. Ta til venstre her. Så fortsetter du langs veien til du kommer til en liten parkeringsplass. Her har du et valg til venstre og ett til høyre. Du skal til venstre (den bratteste). Fortsett så på denne veien til du når toppen. Her skal du til høyre mot Evjensbakkan og Hvilebenken. Du kan stort sett bare sykle en veg her. Når du passerer et utsiktspunkt med usikt over hele Orkdalen, så skal du første sti til høyre. Her er det veldig bratt og noen feiltrinn kan føre til at du havner LANGT nedi skrenten. Så vær forsiktig. Nå kommer du til den egentlige hvilebenken. Et fredfullt lite sted med god utsikt. Fortsett nedover svingene til du kommer til et skilt det står «Downhill, bruk av bremser forbudt».Umiddelbart etter venstresvingen går det en sti ned til høyre. Velg denne. Nedover her er det stort sett bare å velge veiene. Du ender opp omtrent der du parkerte til slutt. Hvis ikke det var nok utfordring på turen, så kjør en gang til og prøv å slå din egen rundetid.
• Passer til: Starten er forholdsvis enkel, men du kommer raskt borti bratt oppover. Den gjennomsnittlige stigningen er på 11%. På det værste er den oppe i 15%. Når man har kommet opp er den første delen farbar for mange, men den siste delen blir teknisk krevende. Mot slutten av siste del så er det vått (sykler mer eller mindre i en bekk) og steinete. Dette er krevende. Du klarer nok turen fin med en hardtail og litt trening, men anbefaler på det sterkeste en fulldemper. Det er ikke turen for familien, med mindre de du har med deg har sykkelinteresse og har litt fartstid.
• Garmin-aktivitet: http://connect.garmin.com/activity/172597835 (runde 1 er oppvarming, runde 2 er sporet på kartet og runde 3 er tilbake til start.)

Skiltet ved toppen

Eldervikvegen

Downhillskiltet

Ola Endre i farta

Turglede kan være så mangt. For meg er glede å finne frem sykkelen og trille avgårde. Finne en bakke og komme seg opp, for så å sette utfor. Se den fine naturen passere forbi. Stoppe opp her og der for å trekke inn utsikten og den friske luften, for så å forsere neste skrent. Det er turglede for meg. Det som gjør turen til noe enda litt mer, er å få med seg en kompis og to. I dag fikk jeg besøk av Ola Endre og Nils. Vi hadde en flott tur, faktisk så flott at når vi stod ved veis ende så ble vi raskt enige om at dette igrunn bare var halve turen. Så vi tråkket opp en ny bakke og kom inn på den samme stien. Så kjørte vi nedoverbakkene enda en gang.

Solnedgang ved havna

Rimelig sentrumsnært i Trondheim ligger Ladestien. Ladestien er en grussti som bukter seg fra Korsvika og langs havet til Rotvoll. Det er fornuftige parkeringsplasser langs hele strekket. Det er ikke så veldig ulent på stien, men noen artige opp og ned er det. Det som kanskje er litt utfordrende, er at du som oftest ikke er alene på stien. Så vis hennsyn til både gående, joggende, hunder og syklister. Jeg har til og med møtt hest på stien.

Det som er litt artig med Ladestien er at det går et finmasket nett av stier stort sett over hele strekningen fra Korsvika til Rotvoll. Disse småstiene går ikke så veldig langt fra hovedstien, men kjærestepar, hunder og hester holder seg stort sett unna disse stiene.

Man kan komme seg helt ned til vannet og opp i en høyde på rundt 59 meter. Ladestien er ca 5 kilometer lang, så den passer godt som en tur-retur. I tillegg kan det være verdt å ta med seg kamera. Det er nemlig masse fine ting å ta bilder av både i fjæra og litt innenfor. I tillegg har andre verdenskrig satt sine spor her. Det er festningsverk og havner godt synlig langs stien. For den modige syklist kan jo disse til og med være egnet for et par krumspring.

Kart over ladestien

Har du en time og to til overs en dag, så er det absolutt verdt å ta seg en tur på Ladestien. Om en jogger, sykler eller går. Jeg ville absolutt anbefalt å ta med seg kamera på turen. Midt på ligger også Sponhuset. Her går det ann å ta seg en kaffikopp og noe å bite i. Området er helt klart familievennlig, men kan by på utfordringer om man kommer seg litt utenfor den vanlige stien.